Category Archives: Press

A shoutout from the old Uni

A Hail from the old Uni

LIPA alumni magazine See Me Now decided to feature us in this year’s issue. Be sure to get yourself a free copy.

Advertisements
Tagged , , , , , ,

Når vi lar bransjen definere musikken

Jeg deltar i debatten om kvinnelige musikere og presentasjon av ny musikk via By:Larm. Les innlegget, som er et svar på dette innlegget i Aftenposten, og publisert hos Dagsavisen Nye Meninger.

Det er for få kvinner som bråker på scenen, skriver Eivind Westad Stuen i Aftenposten 15.02. Vel, hvis feil er det?

Mange tror fortsatt at musikkfestivalen By:Larm er til for å bringe de nye artistene til folket, eller som Westad Stuen sier, å være en portal for unge musikere som vil treffe et bredere publikum. Det siste er riktig, i hvert fall delvis. Konserter spilles alltid for å nå et bredere publikum. Men hvor unge, eller nye, artistene er, er ikke By:Larms største bekymring.

Hovedfokuset til bransjetreffet By:larm er å presentere artister for norsk og utenlandsk musikkbransje. Som beskrevet på hjemmesiden deres er artistene som er mest interessante for utenlandsk bransje ofte allerede etablerte her. I år representeres disse ved bl.a. Turbonegro, Bernhoft og Thomas Dypdahl. Men, som de også sier, det presenteres uansett alltid et stort antall ’mindre’ artister, eksempelvis årets og fjorårets Urørtfinalister, og andre etter hvert medievante fjes her til lands.

By:Larm vasser i gode artister som gjerne vil få sjansen til å ’nå et større publikum’, og har sikkert både gode grunner og intensjoner bak utvalgene de gjør. Men som musikksøker kan du ikke lene deg på store aktører med egne agendaer hvis du vil ha et dekkende utvalg av norsk musikkmangfold. Når den ene kvinnelige bråkebøtta under årets festival er allerede velkjente Blood Command, og Westad Stuen i sin artikkel må ty til utenlandske artister for å peke på god, kvinnefrontet alternativ musikk, skyldes ikke det mangel på mangfold blant kvinnelige artister. Det skyldes manglende evne til å plukke dem opp.

Som ung, uetablert artist som hungrer etter sjansen til å nå et bredere publikum vet jeg at det ikke bare er å slentre innom By:Larm og bidra til mangfoldet. By:larm er et nåløye, og artister som mangler tidligere omtale er det ikke mange av. Likevel er det et av få steder hvor publikum gidder å ta seg bryet med å sjekke ut nye artister.

Som kvinnelig bråkebøtte vet jeg dessuten at det er en langt større utfordring å finne lytterne dine når du befinner deg på sidelinja, enn om du lager mer lettspiselig musikk. I fjor ble bandet mitt, I, Volatile, valgt som oppvarmingsband for selveste Skunk Anansie, legendariske bråkebøtter av en tidligere generasjon, da de spilte for et fullsatt Sentrum Scene. Men Urørt har vi ikke hørt noe fra.

Kvinnelige singer-songwriters har lettere for å nå både bransjen og publikum enn sine mindre streite medsøstre. Om dette ikke er grunnen til at så mange velger den sjangeren, er det i hvert fall en grunn til at det er dem vi hører om. Heri snurrer en ond sirkel: Det er bransjen som styrer hvilke artister du som publikummer blir presentert for. Og du som velgende publikummer påvirker hva bransjen tror vil slå an.

Artister, også kvinnelige, vil til enhver tid gripe an nye og smale sjangere. Den store majoriteten av dem vil gli ubemerket forbi. For at de artistene som velger et mindre vanlig uttrykk ikke skal forsvinne i mengden, må de løftes fram når de dukker opp. Om bransjen ikke tar seg av dette, er det opp til publikum selv å benytte den makten de har. Gjør de ikke det, kan de skylde seg selv om tilbudet forblir mangelfullt.

Sunniva Lind Høverstad, 17/02/2013

Image

I, Volatile på Sentrum Scene 27/11/2012. Foto: Eirik Folkedal

Tagged , , , , , , ,

Deichmannske musikkbloggs oppfølgingsintervju

Sak 26/01/2012:

.PromoSoloHvitbCROP

I, VOLATILE I EN EKSPERIMENTELL FASE.

.

Deichmans musikkblogg gjorde et intervju med I, Volatiles Sunniva Lind Høverstad, i anledning oppvarmingsjobben for Skunk Anansie på Sentrum Scene 27. november i fjor. Og nå har I, Volatile nye ting på gang.

 

Hva skjer’a?

 Vi har foretatt avgjørelsen å spille inn en ny EP.

Grunnen til at I, Volatile valgte EP fremfor et album er følgende:

– Albumet kommer, men det vil ta litt tid. Jeg er også veldig klar på at albumet skal ha en
gjennomgående stemning, og dermed bør skrives i én setting. I mellomtiden sitter vi på et knippe gode låter som er fiks ferdige, og som bør nå publikum fortest mulig, slik at de får anledning til å bli bedre kjent med oss.

– Videre er jeg i en eksperimentell fase i forhold til låtskrivingen min. Jeg tester ut litt nye stemninger og måter å gjøre ting på.

Eksperimentell fase

– Videre er jeg i en eksperimentell fase i forhold til låtskrivingen min. Jeg tester ut litt nye stemninger og måter å gjøre ting på. Det er enda en grunn til at de eksisterende låtene våre burde slippes ut nå, slik at de fortsatt er aktuelle for hva bandet for øyeblikket står for.

Når slippes EPen?

– Innspillingen kommer til å foregå i februar-mars, jeg driver og utarbeider detaljene i disse dager, og målet er å slippe de fem låtene til sommeren.

The latest interview, music mag HISS!G.no

Image

Oslojenta fra Ekeberg smiler bredt idet hun møter HISS!G på Internasjonalen. I, Volatile slapp sin første EP i fjor, og Sunniva kan nesten ikke vente med den nye EP’en som er ventet i år. Musikeren, vokalisten og multitaskeren har mye å fortelle.

Sunniva Lind Høverstad har sunget siden hun var to år. Hennes tante og onkel, som begge er operasangere, forsøkte tidlig å gi henne timer, men Sunniva ville gå egne veier. Hun kviet seg lenge for å synge for andre, og det kom overraskende på foreldrene, som nesten ikke hadde hørt henne  da datteren bestemte seg for å flytte til England for å studere musikk på Paul McCartney-skolen i Liverpool.

Det kom overraskende på foreldrene, som nesten ikke hadde hørt henne, da datteren bestemte seg for å flytte til England for å studere musikk på Paul McCartney-skolen i Liverpool.

– Var det lett å komme inn på Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA)?

– Tja, jeg kom jo inn. Mer vet man ikke. Studietiden var lærerik. Jeg hadde lite musikalsk teori fra før, så dette var et dytt i riktig retning. Oppholdet på LIPA var svært lærerikt for meg for å finne meg selv som artist, stemme og låtskriver. Men siden jeg var litt eldre enn gjennomsnittet, var det vanskelig å finne seg til rette sosialt. Men jeg er veldig glad for at jeg gikk der, ellers hadde jeg ikke vært der jeg er nå.

– Du har valgt det litt uvanlige bandnavnet I, Volatile. kan du fortelle om det?

– På norsk betyr det «jeg, omskiftelig». Det er det nærmeste man kommer, for det finnes ingen dekkende norsk oversettelse. Men det ligger også et element av fare i ordet. På engelsk kan det forklares som «liable to change rapidly and unpredictably, especially for the worse », eller på norsk «tilbøyelighet til hyppige og uforutsigbare endringer, spesielt til det verre».

– Bandnavnet gjenspeiler karakteristika i musikken, men også i meg som person. De to er nært beslektet.

– Er dette beskrivende for deg, eller musikken din?

– Begge deler. I, Volatile er mitt prosjekt. Det er jeg som skriver alt, arrangerer alt og gjør nesten alt av artwork. Jeg ønsket et navn som både kunne forstås som et bandnavn, men også vitne om entall, altså, I – jeg, noe som var ment for å understreke min rolle. Videre skulle navnet gjenspeile karakteristika i musikken, men også i meg som person. De to er nært beslektet.

– Kan du definere musikken din?

– Alternativ rock er vel det nærmeste jeg kommer. Låtskriverkunst i rockedrakt med popelementer. Det er alltid vanskelig å definere.

– Hvor finner du inspirasjon?

– Mye fra annen musikk. Det gir meg gode utgangspunkter for eget materiale. Den siste låta er basert på en trommegroove jeg satt og hørte på. På bakgrunn av denne laget jeg og gitaristen min, James Whitehouse, en egen groove som vi la bass og etterhvert synth på, og slikt blir det låter av. Men som mange andre henter jeg også inspirasjon fra det som skjer rundt meg. Mange av tekstene er hentet fra livserfaringer, mens noen er fri fantasi.

Image

– Når holdt I, Volatile sin første konsert?

– Det var i Liverpool på klubbscenen Zanzibar i 2011. Dette var samme periode som vi spilte inn vår første EP. James var med, og resten var fra LIPA. Det fine med å gå på en musikkskole som LIPA er at du har lett tilgang på dyktige musikere.

– Så kom telefonen fra Totto Mjelde. Gig’en var vår.

– Så dukket P3 opp og konkurransen om å få varme opp for Skunk Anansie?

– Jeg er så heldig å ha en observant kamerat som hadde fått med seg konkurransen, og tipset meg. Så jeg meldte meg på, uten å forvente det helt store. Så kom telefonen fra Totto Mjelde. Gig’en var vår. Det opplevdes som å endelig ha fått en decent sjanse!

– Hvordan var møtet med Skin og gjengen?

– Jeg ble veldig imponert av Skin, og konserten var den beste konsertopplevelsen jeg har hatt på lenge. De er helt laidback, men fulle av energi på scenen. Skin er jo helt utrolig. Jeg lærte masse av å se på henne. Etter konserten satt vi backstage et par timer med Ace og Cass, gitaristen og bassisten, og hadde det jævlig hyggelig. Skin gjorde en entré, og vi fikk hilse på og ta et bilde, men hun forsvant fort igjen. Men for et nærvær hun har! Ingen tvil om hvem som er dronningen.

– Hvordan kom den første utgivelsen deres til?

– EP’en «The Violence» ble i stor grad til etter hvert som vi spilte den inn. Året etter jeg var ferdig på LIPA hadde jeg fortsatt kontakt med James, som stadig gikk der, og hadde produksjon som valgfag. Han trengte et band å produsere, og jeg hadde låter jeg ville spille inn. Dette var lenge før han ble fast gitarist i I, Volatile. Jeg dro tilbake til England, og vi ferdiggjorde noen demoer som vi tok med i studio. Ideene var på plass, og jeg visste hvor jeg ville, men magien oppsto der. Jeg synes resultatet ble knallbra. I dag har jeg et mye større materiale, og er langt bedre forberedt, nå som vi skal spille inn en ny EP. Vi bestemte oss nylig for å gjøre det før vi går i gang med et album, av flere grunner. Blant annet har jeg tenkt å skrive det albumet som en helhet, med en egen stemning. Da er det bedre å slippe de låtene vi allerede har klare som en egen utgivelse for seg. Og dem spiller vi altså inn i februar, i Parr Street Studio i Liverpool.

– Til syvende og sist er det jeg som har det siste ordet.

– Er du kontrollfreak?

– Mjo, jeg kan nok være det. Jeg liker å ha en finger med i alt. Det ferdige arbeidet skal jo representere meg. Skal jeg sette mitt navn på det, er det viktig at det blir riktig. Dette fikk teknikeren på den forrige EP’en erfare. Det ble en del tweaks før jeg ble fornøyd. Når jeg skriver, lager jeg, oftest med hjelp fra James, en demo hvor alle instrumentene er skissert opp, som bandet får. Så gjør de sin greie med sitt instrument. Ettersom de åpenbart trakterer sitt instrument med langt større ekspertise enn jeg kan skissere opp, gjør de den dødsviktige jobben med å gjøre musikken levende. Til syvende og sist er det likevel jeg som har det siste ordet.

Skrevet av Ole Christian Eklund

Tagged , , , , , , , , , , ,

I, Volatile supports Skunk Anansie @ Sentrum Scene

I am so happy and proud to announce that

I, Volatile has been given the honour of opening for Skunk Anansie at Sentrum Scene, Oslo on November 27th!

Legends Skunk Anansie wanted to give a local band the opportunity to open for them, and so main Norwegian radio station NRK P3 organized a competition in which bands could submit their music to apply. In their own words,

.

After listening to absolutely every submission twelve bands and artists were picked out. These were then argued down to three, and sent to Skunk Anansie – via their management – who got to choose a winner. We were then sent a mail that said that I, Volatile from Oslo were the preferred act. 

 Totto Mjelde,  p3.no

 

……………………………………………….

Les intervjuet nedenfor, eller på p3.no!

 

 __________________________________________________________________________________

I, VOLATILE VANT SKUNK ANANSIE-SUPPORTEN.

Svært mange ville spille oppvarming for Skunk Anansie på Sentrum Scene. I, Volatile stakk av med seieren.

Av Totto Mjelde

I to uker har vi kjørt en konkurranse der norske band og artister kunne vinne oppvarmingsjobben for det som ser ut til å bli en utsolgt Sentrum Scene når Skunk Anansie spiller i Oslo 27. november. Det viste seg at svært mange hadde lyst på den spillejobben, og muligheten for å presentere seg for et stort publikum.

Etter å ha hørt på absolutt alle innsendte bidrag ble tolv band og artister silt ut. Disse ble kranglet ned i tre, og så sendt til Skunk Anansie – via deres management – som fikk velge en vinner. I retur fikk vi en mail der det stod at I, Volatile fra Oslo ble foretrukket.

I, Volatile er et relativt nytt band som slapp sin debut-ep tidligere i år, og da jeg ringte vokalist Sunniva Lind Høverstad var det som om jeg kunne høre henne hoppe av glede gjennom telefonlinjene. Les hva Sunniva forteller om bandet og muligheten til å varme for Skunk Anansie under. Samtidig som du sjekker hvordan I, Volatile låter.

Gratulerer med supportjobb for Skunk Anansie. Hvordan føles det plutselig å skulle spille for masse folk på Sentrum Scene?

Helt utrolig! Vi er sykt gira, alle sammen. Jeg har hørt det ene skriket etter det andre når jeg har ringt bandet i dag. Selv er jeg litt sånn at jeg ikke helt tør å tro det. Vi er jo et ungt band som ikke har spilt sammen lenger enn et år, så å få en slik sjanse er bare helt vanvittig. Men vet du hva? Godt valg, ass!! Musikken vår og musikken til Skunk Anansie har mange fellesnevnere, og mye av den samme energien. Jeg tror det kommer til å sitte som et skudd. Videre gleder vi oss vilt til å få spille for så mange mennesker som liker den sjangeren vi befinner oss i!

Det var Skunk Anansie ved managementet deres som plukket dere ut som vinnere, litt ekstra fint?

Å vinne den supportgiggen er jo dødskult i seg selv, men det at det faktisk var bandet selv – eller managementet deres – som valgte oss er jo virkelig helt rått! Tenk, for et kompliment. Det er en stor ære for meg personlig, og en tillitserklæring til oss som band, som jeg er veldig glad og takknemlig for.

Hvem og hva er I, Volatile?

I, Volatile er et nytt, norsk band som spiller intens, alternativ rock. Vi ga ut vår første EP, The Violence, i april i år, og jobber for tiden med materiale til debutskiva.

Bandet består av meg, Sunniva, som er låtskriver, arrangør og vokalist; James, gitarist og medarrangør; Kevin på bass; René på gitar; og Doudou på trommer. Vi er noen sultne jævler med mye på hjertet og masse tude.

Musikalske forbilder og musikalsk beskrivelse?

Ta A Perfect Circle, miks det med stemningen i Bat For Lashes, intensiteten til Deftones og tekstinspirasjon fra Tori Amos, så får du en idé om hvor vi sikter hen. Jeg skriver tekster som stiller deg til veggs og krever svar, melodier som synker og løfter seg, og musikken rundt er hardtslående, dramatisk, intelligent – og aldri så lite magisk. Når det gjelder mitt instrument, sangen, så trakterer jeg det like alvorlig som enhver instrumentalist, og sikter mot å være på linje med forbilder som Maynard Keenan, Florence Welch, Susanne Sundfør – og selvfølgelig Skin.

Hva er planene og drømmene videre for I, Volatile?  

Vi har nettopp spilt inn en musikkvideo, og planlegger i disse dager en til. I tillegg har jeg mye fokus på å ferdiggjøre materiale til vår første LP som vi håper å være klare til å begynne å spille inn på nyåret. I dag er vi et ukjent, uavhengig band som gjør alt selv. Jeg håper denne muligheten kan være en portåpner for oss, både for å treffe et nytt publikum, og for å komme i kontakt med relevante bransjefolk som er interessert i å samarbeide med oss. Inntil det skjer er målet å nå flest mulig musikkelskere av vår sjanger. Vi spiller innenfor en relativt smal gren, derfor er det kjempeviktig at vi lokaliserer riktig publikum. Utover dette – sky’s the limit.

Hva kan Skunk Anansie-fansen forvente seg fra dere livemessig?

God musikk, stødige musikere og et helvetes engasjement!

……………………………………………

Du kan laste ned I, Volatiles musikk gratis og lovlig via deres Urørt-side, og bandet har også en egen side på nett. Vi takker alle band og artister som har sendt inn bidrag.

I, Volatile interview #2

Scroll down for English translation

Tunge Tema

Av Åshild S. F. Thorsen

Med sangtekster om vold mot kvinner, er det ikke de lystige rimene I, Volatile har valgt seg på førsteutgivelsen.

Er dette et bra tema da?

– Det er et glimrende tema for tekster. Ikke bare er det evig aktuelt og en uuttømmelig kilde for materiale, det er også et fenomen som aldri slutter å engasjere og fascinere, sier kvinnen bak I, Volatile, Sunniva Lind Høverstad, som nylig har lansert sin første EP.

Med bakgrunn fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts), kan Høverstads førsteutgivelse sies å være et av mange resultater fra superskolen. Kontrollen på utgivelsen har hun dog hatt selv, der alt fra tekster til innspilling er eget arbeid.

 

Selv om det er en musikk som er utgitt i år, blir jeg satt litt tilbake til nittitallet?

– Mange plukker opp nittitallsreferansen, og det er ikke feil – selv om tidlig 2000 nok er riktigere. Jeg digger både den litt klønete, grungy nittitallsestetikken, og det mer polerte noughties. Flere av mine største inspirasjonskilder kommer fra utviklingen i den perioden der – den rå genuiniteten til band som Alice in Chains og Pearl Jam; den breiale hyperdynamikken til System Of A Down; den avmålte, mørke elegansen til Deftones og A Perfect Circle.

Men også Natasha Khan, Florence Welch, Leslie Feist og Susanne Sundfør nevnes som inspirasjon for I, Volatile

– Det jeg vil er å sy sammen min egen kvinnelige tilnærming med hardtslående, dynamisk musikk, forklarer hun. Men selv om Høverstad legger stor vekt på at musikken skal kunne stå atskilt fra tekstene, har hun mye på hjertet som altså får sitt utløp gjennom sangteksten. Vold og overtramp i familierelasjoner er et tema som hun spesielt er opptatt av, og på langt nær ferdig med.

– Mange foretrekker å forbigå ubehageligheter i stillhet. Det er ofte en bjørnetjeneste. Å børste problemene under teppet er løsningens fiende, tror jeg. Jeg vil ikke tildekke, jeg vil avdekke. Og i dét kan jeg være nådeløs.

Heavy topics

With lyrics addressing violence towards women, I, Volatile hasn’t picked the most cheerful rhymes for their debut release.

But is this a good theme?

– It is an excellent theme for lyrics. Not only is it eternally relevant, as well as an evergreen source of material – it is also a phenomenon that never seizes to engage and fascinate, says the woman behind I, Volatile, Sunniva Lind Høverstad, who recently released her first EP.

With her background from LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts), Lind Høverstad’s debut can be said to be one of many results out of the talent university. The release, however, was kept well within her own control, where everything from lyrics to recording is self-produced.

Even though your music was released this year, it kind of takes me back to the nineties?

– Many pick up the nineties reference, and that’s not wrong – although early 2000 is probably closer. I’m into both the kind of clumsy, grungy nineties aesthetics, and the more polished noughties. Several of my biggest inspirations is from the development that went on in that period – the raw genuinity of bands like Alice In Chains and Pearl Jam; the brazzy hyperdynamics of System Of A Down; the darkly, laidback elegance of Deftones and A Perfect Circle.

But also Natasha Khan, Florence Welch, Leslie Feist and Susanne Sundfør is mentioned as sources of inspiration for I, Volatile.

– What I want is to combine my own feminine approach to hard-hitting, dynamic music, she explains. But even though Lind Høverstad underlines that the music must work separated from the lyrics, she has a lot on her mind, which seeps out through her lyrics. Violence and transgression within the family situation is a subject she feels deeply engaged by, and not nearly done with.

– A lot of people prefer to silently surpass the uncomfortable things. Often that’s doing themselves a false favour. Brushing problems under the carpet is Solution’s enemy, if you ask me. I’m not interested in covering up, what I want is to uncover. And in that I can be merciless.

This interview was published on the website of feminist magazine Fett, 13.09.2012.

Advertisements