2016

Det har vært lite action utad fra I, Volatile i det siste. Medlemmer har vært under utdanning; noen har gått, andre kommet, og livet har kommet i veien.

I mellomtiden har vi vært aktive med både demo-innspillinger, og ditto musikkvideoer. Imidlertid ble bandet enige om å å vente med å utgi noe til vi følte vi kunne stå inne for kvaliteten.

Nå, i 2016, begynner det å skje ting. Vi sitter på en masse uutgitt materiale, og planlegger å gå i studio for å få innspilt og etterhvert utgitt dette. Vi håper dere er like spente som oss på å se hva det blir til.

Takk for tålmodigheten, og stay tuned!

A shoutout from the old Uni

A Hail from the old Uni

LIPA alumni magazine See Me Now decided to feature us in this year’s issue. Be sure to get yourself a free copy.

Tagged , , , , , ,

I, Volatile spiller på Musikkfest 2013

Image

Se oss og andre gode artister på scenen til AKKS/Fett/RoR/Pilestredet ved Blitz. Bonus: Vi gir ut gratis EP’er!

Tagged , , , , , , , ,

Når vi lar bransjen definere musikken

Jeg deltar i debatten om kvinnelige musikere og presentasjon av ny musikk via By:Larm. Les innlegget, som er et svar på dette innlegget i Aftenposten, og publisert hos Dagsavisen Nye Meninger.

Det er for få kvinner som bråker på scenen, skriver Eivind Westad Stuen i Aftenposten 15.02. Vel, hvis feil er det?

Mange tror fortsatt at musikkfestivalen By:Larm er til for å bringe de nye artistene til folket, eller som Westad Stuen sier, å være en portal for unge musikere som vil treffe et bredere publikum. Det siste er riktig, i hvert fall delvis. Konserter spilles alltid for å nå et bredere publikum. Men hvor unge, eller nye, artistene er, er ikke By:Larms største bekymring.

Hovedfokuset til bransjetreffet By:larm er å presentere artister for norsk og utenlandsk musikkbransje. Som beskrevet på hjemmesiden deres er artistene som er mest interessante for utenlandsk bransje ofte allerede etablerte her. I år representeres disse ved bl.a. Turbonegro, Bernhoft og Thomas Dypdahl. Men, som de også sier, det presenteres uansett alltid et stort antall ’mindre’ artister, eksempelvis årets og fjorårets Urørtfinalister, og andre etter hvert medievante fjes her til lands.

By:Larm vasser i gode artister som gjerne vil få sjansen til å ’nå et større publikum’, og har sikkert både gode grunner og intensjoner bak utvalgene de gjør. Men som musikksøker kan du ikke lene deg på store aktører med egne agendaer hvis du vil ha et dekkende utvalg av norsk musikkmangfold. Når den ene kvinnelige bråkebøtta under årets festival er allerede velkjente Blood Command, og Westad Stuen i sin artikkel må ty til utenlandske artister for å peke på god, kvinnefrontet alternativ musikk, skyldes ikke det mangel på mangfold blant kvinnelige artister. Det skyldes manglende evne til å plukke dem opp.

Som ung, uetablert artist som hungrer etter sjansen til å nå et bredere publikum vet jeg at det ikke bare er å slentre innom By:Larm og bidra til mangfoldet. By:larm er et nåløye, og artister som mangler tidligere omtale er det ikke mange av. Likevel er det et av få steder hvor publikum gidder å ta seg bryet med å sjekke ut nye artister.

Som kvinnelig bråkebøtte vet jeg dessuten at det er en langt større utfordring å finne lytterne dine når du befinner deg på sidelinja, enn om du lager mer lettspiselig musikk. I fjor ble bandet mitt, I, Volatile, valgt som oppvarmingsband for selveste Skunk Anansie, legendariske bråkebøtter av en tidligere generasjon, da de spilte for et fullsatt Sentrum Scene. Men Urørt har vi ikke hørt noe fra.

Kvinnelige singer-songwriters har lettere for å nå både bransjen og publikum enn sine mindre streite medsøstre. Om dette ikke er grunnen til at så mange velger den sjangeren, er det i hvert fall en grunn til at det er dem vi hører om. Heri snurrer en ond sirkel: Det er bransjen som styrer hvilke artister du som publikummer blir presentert for. Og du som velgende publikummer påvirker hva bransjen tror vil slå an.

Artister, også kvinnelige, vil til enhver tid gripe an nye og smale sjangere. Den store majoriteten av dem vil gli ubemerket forbi. For at de artistene som velger et mindre vanlig uttrykk ikke skal forsvinne i mengden, må de løftes fram når de dukker opp. Om bransjen ikke tar seg av dette, er det opp til publikum selv å benytte den makten de har. Gjør de ikke det, kan de skylde seg selv om tilbudet forblir mangelfullt.

Sunniva Lind Høverstad, 17/02/2013

Image

I, Volatile på Sentrum Scene 27/11/2012. Foto: Eirik Folkedal

Tagged , , , , , , ,

Deichmannske musikkbloggs oppfølgingsintervju

Sak 26/01/2012:

.PromoSoloHvitbCROP

I, VOLATILE I EN EKSPERIMENTELL FASE.

.

Deichmans musikkblogg gjorde et intervju med I, Volatiles Sunniva Lind Høverstad, i anledning oppvarmingsjobben for Skunk Anansie på Sentrum Scene 27. november i fjor. Og nå har I, Volatile nye ting på gang.

 

Hva skjer’a?

 Vi har foretatt avgjørelsen å spille inn en ny EP.

Grunnen til at I, Volatile valgte EP fremfor et album er følgende:

– Albumet kommer, men det vil ta litt tid. Jeg er også veldig klar på at albumet skal ha en
gjennomgående stemning, og dermed bør skrives i én setting. I mellomtiden sitter vi på et knippe gode låter som er fiks ferdige, og som bør nå publikum fortest mulig, slik at de får anledning til å bli bedre kjent med oss.

– Videre er jeg i en eksperimentell fase i forhold til låtskrivingen min. Jeg tester ut litt nye stemninger og måter å gjøre ting på.

Eksperimentell fase

– Videre er jeg i en eksperimentell fase i forhold til låtskrivingen min. Jeg tester ut litt nye stemninger og måter å gjøre ting på. Det er enda en grunn til at de eksisterende låtene våre burde slippes ut nå, slik at de fortsatt er aktuelle for hva bandet for øyeblikket står for.

Når slippes EPen?

– Innspillingen kommer til å foregå i februar-mars, jeg driver og utarbeider detaljene i disse dager, og målet er å slippe de fem låtene til sommeren.

The latest interview, music mag HISS!G.no

Image

Oslojenta fra Ekeberg smiler bredt idet hun møter HISS!G på Internasjonalen. I, Volatile slapp sin første EP i fjor, og Sunniva kan nesten ikke vente med den nye EP’en som er ventet i år. Musikeren, vokalisten og multitaskeren har mye å fortelle.

Sunniva Lind Høverstad har sunget siden hun var to år. Hennes tante og onkel, som begge er operasangere, forsøkte tidlig å gi henne timer, men Sunniva ville gå egne veier. Hun kviet seg lenge for å synge for andre, og det kom overraskende på foreldrene, som nesten ikke hadde hørt henne  da datteren bestemte seg for å flytte til England for å studere musikk på Paul McCartney-skolen i Liverpool.

Det kom overraskende på foreldrene, som nesten ikke hadde hørt henne, da datteren bestemte seg for å flytte til England for å studere musikk på Paul McCartney-skolen i Liverpool.

– Var det lett å komme inn på Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA)?

– Tja, jeg kom jo inn. Mer vet man ikke. Studietiden var lærerik. Jeg hadde lite musikalsk teori fra før, så dette var et dytt i riktig retning. Oppholdet på LIPA var svært lærerikt for meg for å finne meg selv som artist, stemme og låtskriver. Men siden jeg var litt eldre enn gjennomsnittet, var det vanskelig å finne seg til rette sosialt. Men jeg er veldig glad for at jeg gikk der, ellers hadde jeg ikke vært der jeg er nå.

– Du har valgt det litt uvanlige bandnavnet I, Volatile. kan du fortelle om det?

– På norsk betyr det «jeg, omskiftelig». Det er det nærmeste man kommer, for det finnes ingen dekkende norsk oversettelse. Men det ligger også et element av fare i ordet. På engelsk kan det forklares som «liable to change rapidly and unpredictably, especially for the worse », eller på norsk «tilbøyelighet til hyppige og uforutsigbare endringer, spesielt til det verre».

– Bandnavnet gjenspeiler karakteristika i musikken, men også i meg som person. De to er nært beslektet.

– Er dette beskrivende for deg, eller musikken din?

– Begge deler. I, Volatile er mitt prosjekt. Det er jeg som skriver alt, arrangerer alt og gjør nesten alt av artwork. Jeg ønsket et navn som både kunne forstås som et bandnavn, men også vitne om entall, altså, I – jeg, noe som var ment for å understreke min rolle. Videre skulle navnet gjenspeile karakteristika i musikken, men også i meg som person. De to er nært beslektet.

– Kan du definere musikken din?

– Alternativ rock er vel det nærmeste jeg kommer. Låtskriverkunst i rockedrakt med popelementer. Det er alltid vanskelig å definere.

– Hvor finner du inspirasjon?

– Mye fra annen musikk. Det gir meg gode utgangspunkter for eget materiale. Den siste låta er basert på en trommegroove jeg satt og hørte på. På bakgrunn av denne laget jeg og gitaristen min, James Whitehouse, en egen groove som vi la bass og etterhvert synth på, og slikt blir det låter av. Men som mange andre henter jeg også inspirasjon fra det som skjer rundt meg. Mange av tekstene er hentet fra livserfaringer, mens noen er fri fantasi.

Image

– Når holdt I, Volatile sin første konsert?

– Det var i Liverpool på klubbscenen Zanzibar i 2011. Dette var samme periode som vi spilte inn vår første EP. James var med, og resten var fra LIPA. Det fine med å gå på en musikkskole som LIPA er at du har lett tilgang på dyktige musikere.

– Så kom telefonen fra Totto Mjelde. Gig’en var vår.

– Så dukket P3 opp og konkurransen om å få varme opp for Skunk Anansie?

– Jeg er så heldig å ha en observant kamerat som hadde fått med seg konkurransen, og tipset meg. Så jeg meldte meg på, uten å forvente det helt store. Så kom telefonen fra Totto Mjelde. Gig’en var vår. Det opplevdes som å endelig ha fått en decent sjanse!

– Hvordan var møtet med Skin og gjengen?

– Jeg ble veldig imponert av Skin, og konserten var den beste konsertopplevelsen jeg har hatt på lenge. De er helt laidback, men fulle av energi på scenen. Skin er jo helt utrolig. Jeg lærte masse av å se på henne. Etter konserten satt vi backstage et par timer med Ace og Cass, gitaristen og bassisten, og hadde det jævlig hyggelig. Skin gjorde en entré, og vi fikk hilse på og ta et bilde, men hun forsvant fort igjen. Men for et nærvær hun har! Ingen tvil om hvem som er dronningen.

– Hvordan kom den første utgivelsen deres til?

– EP’en «The Violence» ble i stor grad til etter hvert som vi spilte den inn. Året etter jeg var ferdig på LIPA hadde jeg fortsatt kontakt med James, som stadig gikk der, og hadde produksjon som valgfag. Han trengte et band å produsere, og jeg hadde låter jeg ville spille inn. Dette var lenge før han ble fast gitarist i I, Volatile. Jeg dro tilbake til England, og vi ferdiggjorde noen demoer som vi tok med i studio. Ideene var på plass, og jeg visste hvor jeg ville, men magien oppsto der. Jeg synes resultatet ble knallbra. I dag har jeg et mye større materiale, og er langt bedre forberedt, nå som vi skal spille inn en ny EP. Vi bestemte oss nylig for å gjøre det før vi går i gang med et album, av flere grunner. Blant annet har jeg tenkt å skrive det albumet som en helhet, med en egen stemning. Da er det bedre å slippe de låtene vi allerede har klare som en egen utgivelse for seg. Og dem spiller vi altså inn i februar, i Parr Street Studio i Liverpool.

– Til syvende og sist er det jeg som har det siste ordet.

– Er du kontrollfreak?

– Mjo, jeg kan nok være det. Jeg liker å ha en finger med i alt. Det ferdige arbeidet skal jo representere meg. Skal jeg sette mitt navn på det, er det viktig at det blir riktig. Dette fikk teknikeren på den forrige EP’en erfare. Det ble en del tweaks før jeg ble fornøyd. Når jeg skriver, lager jeg, oftest med hjelp fra James, en demo hvor alle instrumentene er skissert opp, som bandet får. Så gjør de sin greie med sitt instrument. Ettersom de åpenbart trakterer sitt instrument med langt større ekspertise enn jeg kan skissere opp, gjør de den dødsviktige jobben med å gjøre musikken levende. Til syvende og sist er det likevel jeg som har det siste ordet.

Skrevet av Ole Christian Eklund

Tagged , , , , , , , , , , ,

We’re ready!

Tuesday we play Sentrum Scene. Check out this video of us preparing:

Intervju, Spirit, 12/11/12

I, VOLATILE VARMER OPP FOR SKUNK ANANSIE

Når Skunk Anansie spiller på Sentrum Scene, er det I, Volatile som skal sette stemningen.

Da P3 kjørte konkurransen der premien var oppvarmingsjobb for legendariske Skunk Anansie gikk oslobandet I, Volatile av med seieren, håndplukket av managementet til Skunk. Vi tok en prat med vokalist Sunniva Lind Høverstad.

.

For dem som ikke skulle kjenne til bandet, hvem er I, Volatile?

– I, Volatile er en spesifikk ung kvinnes eksemplifiserte indre liv. Det er en arena der jeg som tekstforfatter og komponist prøver å formidle følelse, observasjon og opplevelse. Det er realiseringen av musikk jeg ønsker å høre. Om jeg greier balansekunsten mellom hard realisme, fri fantasi, jordnærhet og mild galskap er jeg der jeg vil være. Musikalsk lyder det litt som en blanding av A Perfect Circle og Florence + The Machine, med referanser hele veien fra System Of A Down til Bat For Lashes. Utover meg består I, Volatile av James Whitehouse, gitarist og medarrangør, samt tre av Oslos beste instrumentalister, Kevin Alvaro (bass), René Zonneveld (gitar) og Doudou Goncalves (trommer).

Dere ga ut en EP-en The Violence tidligere i år. Er det et album som lurer rundt neste hjørne?

– Ja, for tenk! Jeg har mye fokus rettet mot å produsere materiale for tiden, og sitter på en god slump låter som det er interessant å spille inn. En del av dem får man høre på konserten den 27. Men selve innspillingsprosessen blir ikke aktuell før jeg vet jeg har nok gode låter å velge mellom, og en klar idé om hvor jeg vil hen med albumet. Deri har jeg en del modning foran meg som artist. Det blir magisk.

Skunk Anansie er en gammel traver i gamet. Hva slags forhold har dere til bandet?

– Både Doudou og René hadde tenkt seg på konserten uansett, så det er jo stas å kunne tilby ringside tickets. Personlig har jeg nok ikke hatt en spesielt bred kjennskap til dem, og går gjennom en liten utdanning nå. Noen enestående låter har de virkelig. Og Skin – fyttigrisen for et støkke. Den dama kan greiene sine.

Og nå skal dere altså varme opp for dem 27. november. Frydefullt eller skremmende?

– FRYD. Med en dæsj kaldsvetting.

– Hva kan publikummerne på konserten forvente?

– Det er litt morsomt. For i dag er vi helt ukjente. Ergo er det ingen som forventer noe av oss, eventuelt forventer de at vi ikke skal være noe særlig. Jeg tror vi kommer til å løfte noen øyenbryn. Det som er sikkert og visst er at vi vil stille opp på Sentrum Scene med masse energi og spilleglede, og tredve minutters worth of gode låter som du ikke hører på hvert gatehjørne her i landet.

Original artikkel

Intervju, Deichmanske musikkavdeling

Det ferske Oslobaserte band I, Volatile med bakgrunn fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) er valgt ut til å varme opp for Skunk Anansie sin eneste Norgeskonsert i år, på Sentrum Scene 27. november.

(Klikk her for original artikkel.)

I april ga I, Volatile ut EP, og gruppa har fått oppmerksomher både i norsk og engelsk studentradio, og andre steder. Vi tok en liten prat med Sunniva Lind Høverstad i I, Volatile.

.I, Volatile er relativt ukjente her hjemme, hvordan fikk dere egentlig denne oppvarmingsjobben?



– Jeg fikk et tips av en kompis da P3 på Skunks vegne lette etter et lokalt band til å varme opp for dem. Alle kunne sende inn musikken sin. Det slo meg at vi ville passet godt sammen musikalsk, så jeg sendte en helt enkel mail med link til Soundclouden vår. Det gjorde visst hundre andre artister og. To uker senere kom telefonen som fortalte at blant tolv finalister ble tre trukket fram og oversent managementet til Skunk Anansie. Blant de tre valgte de oss. Det er ganske kult, fordi det betyr at det var ene og alene musikken vi ble valgt for.

Gratulerer! Så hva har dere tenkt å servere publikum som oppvarming til Skunk Anansie på Sentrum Scene 27. november?



– Vi får en halvtime, så vi planlegger å spille de tre første låtene på EPen (disse er det altså mulig å synge med på!), to låter som har blitt godt mottatt på tidligere konserter, og tre helt nye. Det blir høy energi og intensitet, og stort spenn. Publikum kan forvente seg både tunge riff og smittende hooks.

Og framover satser dere som bare det?



– Fo shizzle. Ingen planer om å gi oss etter en liten EP. I tiden som kommer vil fokuset mitt ligge på å ferdiggjøre materiale til debutskiva vår. Vi har også lyst til å gjøre en liten mini-Norgesturné på nyåret.

Hvorfor bandnavnet I, Volatile?



– Volatile betyr flyktig, foranderlig, med en underliggende trussel om uforutsigbarhet og fare. Det er en god beskrivelse for musikken jeg lager og tekstene jeg skriver. På EPen vår, «The Violence», hoppet jeg rett på sak og skrev om vold, utfrysning og selvdestruktivitet. I det nye materialet har jeg bl.a. skrevet om prisen for å gi etter for egoisme.

– Jeg opptatt av å kunne by på spenn i følelsesutslag hos lytteren, både via innhold og stemning. Ingen låt skal høres ut som del to av en annen. Forutsigbarhet kjeder vettet av meg.

Høres bra ut, andre nye up and coming utøvere vi bør se opp for?

– Her i Oslo er Burning Motherfuckers noe av det råeste, seigeste, deiligste du får sett om dagen. Av LIPA-feller vil jeg trekke fram engelske Arc Light (good guy alternative) og This Is Two, (hyper post-hardcore). Kan også føye til Chasm og Marathon fra undergrunns-Oslo.

Skunk Anansie. Foto: Jeon Seung Hwan